LEKSJON 3. - Skiskytterskole
PRAKSIS I KLUBB - SVENE IL
DATO: Mandag 12.11.2018
OPPMØTE: 18:00, Stevningsmogen standplass
TRENERE: Nora Berget og Maren Aaserud
KLASSE: 3.klasse og eldre.
MÅLGRUPPE
Målgruppen
for økta er delvis uerfarne og litt mer erfarne skiskyttere. Noen har startet i
år, mens andre har drevet med skiskyting en sesong. Derfor er det viktig å se
alle og huske at det er ulike nivåer.
MÅL FOR ØKTA
Bli bedre kjent
med skiskyting og hverandre.
DELMÅL
Sosialt mål: Vi (trenere) blir kjent hver enket av utøverne
og lage oss et inntrykk av hver enkelt utøver. Gruppen kan bestå av utøvere fra
ulike klasser, og alle vil nok ikke være kjent, derfor er det viktig.
Holdningsmål: Treneren forventer engasjerte,
samarbeidsvillige og utforskende utøvere.
Ferdighetsmål: Ferdighetsmålet i denne økten er ikke så
vikitg, for fokuset er mer læringsorienter, og vi ønsker heller å se deres
ferdighetsnivå.
Kunnskapsmål: Utøverne skal lære sammenhengen mellom
avtrekk og pusteteknikk. De som er mer erfarne kan noe om dette, men de som startet
denne sesongen skal få lære dette. Dette kan være vanskelig å forstå og få til,
spesielt etter en gang, derfor er det ikke meningen å få alt til, men å begynne
å se sammenhengen.
TID
|
HVA
|
HVORDAN
|
HVORFOR
|
METODE/
KOMMENTAR
|
KLARGJØRING
FØR FØRSTE ØKT:
Klargjøre standplass. Legge ut matter,
hente ut våpen og skudd. (Trenger ikke pappe opp eller hente matter, for vi
vet ikke hvor mange det er som kommer på økta.
|
||||
20 min
|
OPPMØTE
-Presentasjon av treneren
-«Presentasjon av hverandre»
TEORI UTE
-Hva husker utøverne fra
forrige leksjon, om sikte og avtrekk?
PUSTETEKNIKK
- Pust godt inn og ut før du
starter å skyte.
- Vi anbefaler å puste ut det
meste av luften du har i lungene dine,
for så å holde pusten når du
skal skyte.
- Pustingen bør være så tett
opp imot avtrekksøyeblikket som mulig,
slik at du slipper å holde
pusten for lenge. Hvis du ikke får til å trekke av
etter 3 sekunder, må du puste
noen ganger på nytt før du trekker av.
- Gjennomfør lik pusteteknikk
både ved skyting med lav og høy puls.
Alle puster inn og ut sammen
for å øve på hvor mye pust man skal ha i lungene.
Prøv å sette sammen pust og
avtrekk.
|
-Navn og litt kort eller om oss selv.
-Går sammen to, forteller navn, alder/klasse,
hva de liker og funfact. Etter at 3 min har gått, skal de presentere
hverandre.
Vi spør dem, så kan de snakke
sammen og diskutere, før vi sammen snakker om det.
Vi forklarer hvordan
pusteteknikken foregår og viser, så kan de prøve etter. Først uten våpen, så
med når de skal prøve å skyte.
|
Vi starter med å presentere oss selv, slik
at de skal få et forhold til oss. Siden skiskyting er en individuell idrett,
og det spesielt i starten er mye oppføling og tilpassing på hver enkelt, er
det spesielt viktig med individuell tilpasning og at de får et godt forhold
til oss trenere.
Det vi skal gjøre denne økten
bygger på forrige leksjon, derfor er det vikitg å se at de husker dette.
Dette gjør det lettere å forstå
hvordan det skal gjøres når vi først viser det, og så legger det sammen med våpenet.
Dette er en viktig del av skytingen, og derfor er det viktig at det blir gått
igjennom nøye.
|
-Snakke og forklare. Og vise
hvordan pusteteknikken utføres.
|
25 min
|
SKYTEDEL
-2 tørrtreningsserier (uten
skudd)
- 1 serie papp (med skudd)
- 1 tørrtreningserie (uten
skudd)
- 1 serie metall (med skudd)
LEK
-Hermegåsa (5-10min)
Skyte 1 serie på metall,
hvordan er det å skyte etter at de har løpt rundt?
|
Vi skyter i samme tempo, slik
at det ikke blir en konkurranse på hvem som er først ferdig.
Nora løper først og sier hva de
skal gjøre, så skal utøverne herme.
Vi sier «5 skudd ild», så skyter
de likt og så spør vi etter om det var noen som syntes det var vanskeligere.
|
Ved å først tørrtrene skal det
ikke værefokus på treffet eller hvor skuddet går, men pusterytmen. Så skal vi
se om de klarer å videreføre dette når de skyter med skudd, både på papp og
metall.
Dette gjør at de blir mer aktivisert
og at det blir litt morsommere.
|
-Vise og forklare. Vi går rundt
og hjelper utøverne med å justere.
Utstyr: Klare gjøre standplass,
matte, våpen, bukk, skudd
|
15 min
|
AVSLUTING
-Leker som tester
samarbeidsevnen.
|
Vi sier navnene til hverandre
etter tur og bytter på rekkefølgene slik at det blir ekstra vanskelig.
|
-Vi velger å avslutte med en
lek for å se om de husker navnene til hverandre, og så vi som trenere får en
oppfriskning på dette. Dette skaper også motivasjon etter all teorien som var
i starten, slik at de kanskje skjønner at det ikke bare er teori, men at det
er morsomt og at vi gjør ulike øvelser på våre treninger. Selv om det er
skiskytterskole, er det ikke bare skyting.
|
-Vise og forklar. En av oss
viser hvordan skyting og leken skal utføres, mens den andre forklarer. Ved å
gjøre dette er det lettere å forstå hva som skal gjøres og vi blir «utnyttet»
som trenere, og får vist det vi kan.
|
Jeg synes økta gikk helt greit. Vi hadde flere utøvere denne gangen, som var på ulike nivåer. Dette var vi ikke helt forberedt på, ved at det ble litt mye venting for de som kunne bedre det vi gikk igjennom. Dette er ting vi må ta med oss til neste gang, for å prøve å legge inn mer aktivisering og at det blir morsommere.
SvarSlettEnig med det Maren skrev. Siden det bare har vært 1 fast utøver med på skiskytterskolen, så bestemte vi sammen med Svene IL at opplegget vært skulle flyttes 1t senere, slik at vår utøver kunne trene sammen med de yngste utøverne i Svene IL. Denne gangen var det Maren som var hovedtrener, men i og med at vi nå skulle lede den nye utøveren og de som hadde drevet med skiskyting i 1 år allerede, var vi ikke helt forberedt på forskjellene i gruppa, siden dette ble bestemt på ganske kort varsel. Den nye utøveren var veldig ivrig på skytebanen, men brukte en del lengre tid enn de andre. Det ble derfor en del vente tid på utøverne som hadde drevet med skiskyting tidligere, og da mistet vi litt deres oppmerksomhet. De hadde mye energi, og greide omtrent ikke å stå stille. Dette må vi gjøre noe med til neste gang for å unngå. Noen av de utøverne som hadde vært med tidligere, var heller ikke så engasjerte, så vi hadde veldig storvariasjon i gruppen. Dette må vi være mer forberedt på til neste gang, og sørge for at vi får stimulert alles behov.
SvarSlett