LEKSJON 1. - Skiskytterskole

PRAKSIS I KLUBB - Svene IL

DATO: Mandag 29.10.2018
OPPMØTE: 18:00, Stevningsmogen speakerbu
TRENERE: Nora Berget og Maren Aaserud
KLASSE: 3.klasse og eldre.

MÅLGRUPPE

Målgruppen for økta er helt uerfarne skiskyttere, som er på sin første skiskyttertrening. Det kan hende at noen har drevet med skyting eller langrenn, dette erfarer vi i løpet av den første økta. Den første treninga finner vi ut bakgrunnskunnskapene og alderen på hver enkelt utøver, ut ifra om han/hun skal skyte med bukk eller reim. Gruppa vil sannsynligvis ikke bestå av så mange, siden det er for helt nye skiskyttere og de som vil starte, selv om vi ønsker å få med flest mulig. Dette vil føre til at vi får individuell tilpasning.

MÅL FOR ØKTA

Bli kjent med skiskyting og hverandre.

DELMÅL

Sosialt mål: Vi (trenere) blir kjent med målgruppen og lager oss inntrykk av hver enkelt utøver. Gruppen kan bestå av utøvere fra ulike klasser, og alle vil nok ikke være kjent, derfor er det viktig.

Holdningsmål: Treneren forventer engasjerte, samarbeidsvillige og utforskende utøvere.

Ferdighetsmål: Ferdighetsmålet i denne økten er ikke så vikitg, for fokuset er mer læringsorienter, og vi ønsker heller å se deres ferdighetsnivå.

Kunnskapsmål: Utøverne skal innse viktigheten med sikkerheten som trengs når man skal håndtere våpen, kunnskapen om våpenet og blinken.

TID	HVA	HVORDAN	HVORFOR	METODE/ KOMMENTAR
	KLARGJØRING FØR FØRSTE ØKT: Klargjøre standplass. Legge ut matter, hente ut våpen og skudd, finne brosyrer til å dele ut, prosjektor.
20 min	OPPMØTE -Presentasjon av treneren -«Presentasjon av hverandre» INTRODUKSJON -hva kurset går ut på -dagens program -våre forventninger -spørre hva de forventer TEORI -Vise og forklare hvilke deler et skiskyttergevær består av -Vise og forklare hvordan en ammunisjon ser ut og er bygget opp. -Går igjennom sikkerhetsreglene og går gjennom sjekklisten i heftet deres.	-Navn, bakgrunn, alder og skole. -Går sammen to, forteller navn, alder/klasse, hva de liker og funfact. Etter at 3 min har gått, skal de presentere hverandre. -Hvordan kurset er lagt opp. Bli kjent med skiskyting. Vi vill gå igjennom; teori om skiskyting, sikkerhet, stilling, drill, avtrekk, kombinasjonstrening, intervaller, stafetter og lek. -Gjøre utøverne kjent med sikkerhet, våpen og hva som inngår i skytefasen. Starte inne med teori og etter hvert gå ut for å vise dette i praksis. -Vi forventer at utøverne er lærevillig, konsentrerte og at de har lært mer om skiskyting etter kurset. - Spør hva elevene forventer og skriver dette ned, slik at vi kan justere øktene etter deres ønsker. Skiskyttergevær: Kinnstøtte, sluttstykket, baksikte, magasin, fremsikte og hullkorn, kolbe, skulderkappa, pistolgrep og avtrekker. Skudd: Kula, kruttet, patronen.	Vi starter inne med teori, for det er lettere å få oppmerksomheten til barna og holde på den, når distraksjonene er mindre. Vi velger å starte inne og sikkerheten er viktig, så det gjør det lettere fr oss å se at de får med seg alt og at alle skjønner alvoret. Underveis har vi lagt inn navneleker og om deres meninger, for å skape mer engasjement og morsomheter. Som sagt er det veldig viktig med sikkerheten ved håndtering av et våpen. Selv om dette kanskje fort kan blir litt «tørt», så må det gjøres, og da velger vi å starte med det. Vi prøver å vise så mye som vi kan, for det gjøre at det er lettere å forstå og holde deres oppmerksomhet, men noe forklaring blir det også.	Vi skal forklare og vise våpnene og hvordan de ulike navnelekene fungerer. Det utstyret vi trenger er; projektor, stoler, bord og våpen + utstyr. Nora forklarer, mens Maren viser skiskyttergeværet. Maren forklarer, mens Nora viser ammunisjonen.
25 min	TEORI UTE -Demonstrasjon av en liggende serie -Grovjustering av våpen -Går frem og ser på blinkene sammen, og forklarer de forskjellige blinkene.	-Etter teori inne, går vi ut for å fortsette å vise og forklare hvordan man skyter. Vi starter med å demonstrere en liggende skal se ut (en av oss trenere skyter en serie på selvanviser). -Etter det så skal utøverne får selv prøve å legge seg i stilling, og vi skal hjelpe de med å grovjustere våpenet. Først skal de legge seg ned i stilling og kjenne etter. Så starter vi justeringen ved å se på avstanden fra albuen til pistolgrepet i forhold til våpenet, og gjør dette ved å rett og slett plassere kolbekappen i albuen. Trenerne hjelper utøverne å justere denne. Deretter legger de seg ned i stilling igjen, og legger seg med hodet på kinnstøtten med øynene igjen. Når de nå lukker opp øynene, skal de se om de ser inn i siktet, evt. må vi justere høyden på denne. Vi vil hjelpe de med å finne ledeøyet (dominerende øyet). -Går frem for å se på blinkene og viser forskjellene på liggende blink, stående blink og pappskivene. Når de ligger i stilling så skal vi forklare sammenhengende mellom blink, hullkorn, fremsikte og baksikte. Vi skal lære de å lade magasin og sette det inn i våpenet, lade skudd og trekke av.	-Vi går ut for at nå trenger vi mere plass til at de kan få prøve selv. Vi starter med å demonstrere en liggende serie, for at de selv skal få lyst til å prøve, og at de skal se litt hva det går ut på. -Vi går gjennom de ulike grovjusteringsmomentene sammen, for at alle skal henge med, og for at vi ikke skal bruke for lang tid på en og en til å justere, så prøve vi å gå ofte til hver person, sånn at de føler at vi ser hver enkelt. Litt mer teori. Vi fortsetter med litt mer teori etter at de selv har fått prøvd, i stedet for å ta mer teori etter teorien inne. Da kombinerer vi mer teori og lek.	-Vise og forklare. Maren skyter en serie med bukk på stor blink for å vise hvordan det skal gjøres. -Vise og forklare. Vi går rundt og hjelper utøverne med å justere. Utstyr: Klare gjøre standplass, matte, våpen, bukk, skudd
15 min	AVSLUTING -Prøve å skyte -Leker som tester samarbeidsevnen.	-De 4 seriene som ble ladet opp i hoveddelen skal brukes til å skyte i avslutningen. 2 serier på papp, med at vi samlet løper frem og ser på pappen hvor de barna har treffet, og trenerne gir tilbakemeldinger og hjelper med skruingen etter behov. Etter 2 serier på pappa skal det være 2 serier på metall, slik at de ser hvordan det fungerer i konkurranse og hvordan mekanismen fungerer. -Lekene er navnebaserte, for å se om de husker navnene til hverandre siden oppstarten av økta. Leken går ut på at alle utøverne er et lag som skal stelle seg opp i alfabetisk rekkefølge, så etter høyde og så til slutt etter alder. Dette kal utføres uten å snakke sammen, så når de mener at det er riktig og sier de er ferdig skal trenerne se over å se at det stemmer.	-Det er lettere å forstå den teorien som er gått igjennom hvis man selv får gjort det i praksis. Vi lader opp alle 4 serier slik at de får sett hvordan man lader opp, og fordi de da får testet 2 serier på papp og metall. Dette gir utøverne tid til å se om det er noe av justeringen av våpna i hoveddelen som skulle blitt endret. -Vi velger å avslutte med en lek for å se om de husker navnene til hverandre, og så vi som trenere får en oppfriskning på dette. Dette skaper også motivasjon etter all teorien som var i starten, slik at de kanskje skjønner at det ikke bare er teori, men at det er morsomt og at vi gjør ulike øvelser på våre treninger. Selv om det er skiskytterskole, er det ikke bare skyting.	-Vise og forklar. En av oss viser hvordan skyting og leken skal utføres, mens den andre forklarer. Ved å gjøre dette er det lettere å forstå hva som skal gjøres og vi blir «utnyttet» som trenere, og får vist det vi kan.