Allidrett i Jondalen 21.01.19, Skileik

Navn: Linn Vatnebryn Røraas	Dato: 21.01.19
	Tid: 18.00-19.00 (første kvarter til smøring etc.)
Målgruppe: 3. klasse og oppover (avhengig av hvor mange som eventuelt kommer fra de ulike aldersgruppene)	Antall: var nesten 15 forrige gang, så omtrent det (finnes ingen påmelding og fra år til år er det stor forskjell på antall deltakere) Sted: idrettsplassen i Jondalen
Hovedmål for økta: påvirke barnas evne til å beherske skøyting (grunnleggende innlæring av teknikk) Delmål: Ferdighetsmål: skal ha prøvd de ulike teknikkene og rettet opp noen av feilene de hadde (kommer an på alder og utviklingsnivå selvfølgelig) Kunnskapsmål: deltakerne skal vite hvordan man skal gjennomføre Utstyr: Ski, staver, softball til stikkball,

Tid (min)	Hva	Hvordan	Hvorfor	Metode
5 5	Oppvarming: G-del: Går til samlingsplass S-del: ballongleik L-del: øvelser på ski	-          Alle blir med til en samlingsplass, og vi går i rolig tempo dit -          Alle får en ballong hver og blåser opp denne. Ballongen festes på ankelen. Man skal prøve å sprekke andres ballonger, men beholde sin egen. Leken sluttes når det bare er en person med ballong igjen. Når man selv mister ballongen kan man fortsatt sprekke andres. Øvelsen i L-del: -          Utfall, tøyer låret -          Utfall sideveis, tøyer innside lår -          Squat-to-stand, tøyer bakside bein	For å … øke motivasjon og prestasjon minske risiko for skader Ved å varme opp øker man prestasjonsevnen. Det gir også mer lyst til å trene og å konkurrere. Ved oppvarming øker man temperaturen i kroppen. Dette fører også videre til mange andre ting. Prosesser i kroppen går raskere ved høyere temperaturer, og dette gjør at næringsstoffer og oksygen fraktes kjappere til de arbeidene musklene, noe som gjør at man kan utnytte energien kjappere og bedre. Oksygenet i blodet går også raskere til muskelcellene. Muskler, ledd, bindevevet og senene vi har i kroppen blir mer tøyelige, det blir derfor også bedre samspill mellom muskler og nerver og oppmerksomheten rundt sanseinntrykk blir skjerpet. Konsentrasjonen kan øke og kroppens spenning kan bli regulert til et mer gunstig nivå.	Vise og forklare i L-del Situasjonsbetinget læring i S-del
10 20	Hoveddel: -          Stiv heks -          Teknikktrening	-          Man leker stiv heks. En person har den hele leken. Når man blir tatt må man stå med beina fra hverandre. For å bli fri må noen som er fri gå mellom beina. Leken avsluttes når alle er tatt. (Må evt. ha flere personer som har den for å bli ferdig) Teknikktreningen: -          Gjennomgår først hvordan man utfører enkeltdans og dobbeltdans -          Barna får lov til å prøve selv og jeg gir de tilbakemeldinger. Først uten staver. -          Hvis de fleste behersker dette går vi videre til å bruke staver.	Velger å starte med leik der de selv kan prøve ut litt, og evt. bli vant med å gå på ski. Siden stiv heks innebærer ulike bevegelser, som for eks. å bøye seg ned, fartsøkning, sving og retningsforandringer blir man klar for slike øvelser i teknikktreningen også. Når mange av øvelsene skal utføres sammen kan de øke motivasjonen til hverandre, og aktiviteten blir kanskje mer lekpreget.	Situasjonsbetinget ved leiken Vise og forklare
15	Avslutning: Rolig nedgåing, evt. fortsettelse av hoveddelen	-          Går sammen tilbake til klubbhuset. De velger tempo selv og de som vil kan gå seg en lengre tur til slutt. Sier at de i bakkene kan teste noen av øvelsene vi allerede har hatt sammen.	Gir de litt «fri» på slutten ettersom de er vant med det, og dette kan øke motivasjonene til å prøve og feile selv.	Vise og forklare